Fra 1. januar kunne Signo arbeid og deltagelse tilby fem nye Oppfølgingsplasser. Et Nav-tiltak for den som trenger støtte til å skaffe seg eller beholde en jobb. Carsten Rohde fikk jobb på Jotun fabrikker i Sandefjord.
I slutten av april var det åpningsfest i Sandefjord. Hege Farnes Hildrum (helt til v.) og Trine Ytre-Arne (helt til h.) holder snor, mens Hanna Cederström klipper. Bak: Ansatte fra Signo Grantoppen AS, Supervisuell og NTS kompetanse var gjester.
– Om det kommer en person med hørselshemming inn på Nav-kontoret og prater i vei, er det ikke sikkert veilederen tenker at vedkommende har utfordringer knyttet til hørselen på jobben. Signo har spesialkompetanse på alt som har med hørsel å gjøre, og det er viktig at Nav-kontorer rundt i Norge vet at vi finnes.
"Vi jobber sammen med enkeltpersoner og med arbeidsgivere som har hørselshemmede ansatte med veiledning, samtaler, avklaring og tilrettelegging."
Carsten Rohde er en av de som kom seg ut i jobb via Signo arbeid og deltagelse. Han har vært på arbeidsutprøving som vaktmester-assistent på Jotun i Sandefjord i snart fire uker når vi treffer han sammen med Øystein Gulliksen, som er drifts- og administrasjonskoordinator (vaktmester) hos malingsprodusenten.
– Det var Signo arbeid og deltagelse som kontaktet HR-avdelingen her på Jotun og spurte om de kunne ta imot meg. Da hadde jeg vært arbeidsledig i nesten to år. Det blir man ganske frustrert og lei av. Jeg har ikke tall på hvor mange søknader jeg har sendt til ulike steder. Carsten er utdannet møbelsnekker fra Danmark og har jobbet mange år i treindustrien. Han er døv uten høreapparat eller CI, og kommunikasjonen med sjefen Øystein går til daglig via tekst på telefonen, gester og kroppsspråk. Det er mye smil og en hyggelig tone.
Kjerneverdiene til Jotun er preget inn i veggen i trappa mellom kantina og resepsjonen med store bokstaver: BOLDNESS, LOYALTY, CARE, RESPECT (Mot, lojalitet, omsorg og respekt) Om man løfter blikket får man øye på dem.
– I løpet av disse ukene har vi skjønt at det ikke er så skremmende og rart å jobbe sammen med en døv person, og jeg anbefaler andre arbeidsgivere å prøve. Det var ikke vanskelig å si ja til å ta imot Carsten på en fire ukers arbeidsutprøving i vår avdeling. Det ligger i kjerneverdiene våre å gi folk en sjanse. Dessuten gjør jo Carsten en jobb vi har behov for. Neste uke tar vi en avgjørelse på om han kan få noe mer permanent hos oss. Men disse ukene har gått veldig fint, sier Øystein.
(fra v.) Øystein Gulliksen og Carsten Rohde. "Ofte er det tekstmeldinger oss imellom, men vi har også tilgang på tolk om det er litt større og viktigere ting vi må sikre at Carsten får med seg, forteller Øystein. "Øystein lærer stadig nye tegn", smiler Carsten.
Gulliksen tar oss med gjennom kontorganger og laboratorium, opp heiser og ned trapper. De store vindusflatene gir lys og utsikt mot fjorden. Avdelingen hans har ansvaret for vaktmester-tjenestene med blant annet drifting av bygningsmassene på Jotun. Og når vi stopper opp på den digre terrassen for å ta bilder skjønner vi at kommunikasjonen allerede begynner å flyte. De tuller og ler og Øystein bruker mer tegnspråk enn han pleide før han traff Carsten. Hva er «ler» på tegnspråk? Spør Øystein og gjentar det Carsten lærer ham.
Veileder ved Signo arbeid og deltagelse, Hanna Cederström, forteller at de brenner for å få mennesker ut i arbeid.
– Det er viktig å finne løsninger som fungerer for alle parter. For oss er de nye plassene i Vestfold og Telemark gode nyheter. Nå får vi muligheten til å bistå flere enn før. Visste du at én av fem nordmenn har utfordringer med hørselen? Personer med hørselsutfordringer, som for eksempel tinnitus, kan også få bistand av Signo arbeid og deltagelse.
"For oss er de nye plassene i Vestfold og Telemark gode nyheter. Nå får vi muligheten til å bistå flere enn før", sier Hanna Cederström på åpningsdagen.
Signo Grantoppen AS i Andebu i Vestfold er søsterorganisasjonen til Signo arbeid og deltagelse og samarbeider der det er naturlig.
– Vi låner lokaler av dem til samtaler. Og de kjenner jo det lokale næringslivet her bedre enn oss, som frem til nå har holdt til Oslo og Viken, Innlandet og i Vestland, forteller Hanna
