Hvordan sikrer vi at tjenestemottakere med nedsatt funksjonsevne tar egne og reelle valg? Er vi flinke nok til det i Signo? FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) er på dagsorden og ansatte skal få mer kunnskap.
Mennesker med nedsatt funksjonsevne har for eksempel rett til å velge hvor de skal bo, og med hvem. "Det kan gjøre litt vondt å stille spørsmål ved egen etablert praksis", innrømmer Christine Kjøs.
Av Elisabeth Moe
– CRPD er en viktig konvensjon. Den hjelper oss i det daglige arbeidet og gir oss retning for hvordan vi, sammen med våre tjenestemottakere, sikrer likebehandling i alle situasjoner, sier generalsekretær Hege Farnes Hildrum.
I Signo er målet at alle ansatte skal ha kunnskap om CRPD og om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.
– Det innebærer at vi må snakke om etiske dilemmaer. Vi må tørre å utfordre våre egne holdninger og ha gode diskusjoner med takhøyde, sier lederen for strategi og utvikling i Signo, Christine Kjøs.
Ett eksempel er retten til å velge bosted. Mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til å velge hvor de skal bo og med hvem. NOU’en På lik linje (2016:17) konkluderte med at «personer med utviklingshemming diskrimineres på en rekke samfunnsområder». Hvordan legger vi forholdene til rette for reelle og egne valg? Er vi flinke nok til å sikre at tjenestemottakerne fullt ut er inkludert i samfunnet både innenfor og utenfor Signo?
– Det kan gjøre litt vondt å stille spørsmål ved egen etablert praksis, innrømmer Christine Kjøs.
– Likevel er dette veien å gå når vi aktivt skal ta CRPD i bruk. Jeg er sikker på at dette blir en lærerik og nyttig prosess som fremmer medvirkning og deltakelse. Slik øker vi kvaliteten i tilbudene våre.
FNs menneskerettighetserklæring ble vedtatt i 1948 og fastslår at ingen skal forskjellsbehandles. I praksis har det vist seg at mange har hatt utfordringer med å tilpasse seg dette prinsippet. I 2006 vedtok FNs generalforsamling konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Konvensjonen ble ratifisert i Norge 3.juni 2013, men den er ikke inkorporert i norsk lov. Inkorporering ville innebære at CRPD fikk forrang over norsk lov, og derfor ville gått foran i tilfelle av motstrid. Stortinget stemte over dette 9.mars 2021, men forslaget ble ikke vedtatt. CRPD er derfor den eneste av FNs diskrimineringskonvensjoner som ikke er inkorporert i norsk lovgivning.
– Når Stortinget i mars valgte å ikke inkorporerte konvensjonen, må Signo gjøre det vi kan. Fordi vi vil at mennesker skal forstå og blir forstått, avslutter Kjøs
