Helt siden 1995 har stiftelsen PCN invitert til nordisk kulturfestival for døve og døvblinde med ulike funksjonsnedsettelser. Årets festival sto i fare for å bli korona-avlyst, men ble gjennomført digitalt 27. mai i regi av Signo.
Gjennom 1,5 time fikk festivaldeltakerne mulighet til å prate med hverandre og se på egne og andres innslag.
Av Morten Stahl Sletten
PCN (Pro Communicatio Nordica) er en nordisk stiftelse som skal bidra til økt livskvalitet for døve og døvblinde med ulike funksjonsnedsettelser. Kulturfestivalen, som blir arrangert annethvert år, har tradisjonelt samlet mellom 200 og 400 deltakere fra alle nordiske land.
Hvordan skal man lage en slik festival, når man må ta korona-hensyn og grensene er stengte? Slik alle andre gjør det for tiden. Digitalt! Arrangementskomiteen la hodene sine i bløt, og jobbet godt og kreativt sammen til tross for geografiske avstander.
PCN står for «Pro Communicatio Nordica» og er en stiftelse opprettet i 1994 som har medlemmer fra alle de nordiske landene. Medlemmene er virksomheter/organisasjoner som gir tjenester til døve og døvblinde med ulike funksjonsnedsettelser.
Målet er å utvikle samarbeidet mellom de nordiske landene. Dette innebærer å medvirke til/støtte kultur- og utviklingsaktiviteter i bred forstand for målgruppen, deres pårørende og personale. PCN skal støtte og utveksle forskningsprosjekter og etablere et kollegialt kontaktnett.
27.5.2021 satt 80 forventningsfulle deltakere klare foran skjermen. Noen hadde ordnet til fest hjemme hos seg selv med dekket bord. Andre hadde tatt frem flagg og pyntet seg. Temaet for festen var «Hva gjør meg glad?»
Håkon S. Solum deltok på den digitale PCN-festivalen fra boligen Monte Verde i Signo Vivo i Andebu. Foto: Veronika H. Sørensen.
Deltakerne laget video med tegnspråkpoesi, hvor de fortalte om hva som gjorde dem glade. Noen likte å sykle. Andre likte å lage mat. Flere fortalte om stor glede av idrett – spesielt fotball eller dans, mens andre innslag hadde vennskap som tema. Det ble mange fine bidrag til festivalen!
Gjennom 1,5 time fikk festivaldeltakerne mulighet til å prate med hverandre og se på egne og andres innslag. Bente Andersen som jobber ved Signo Vivo var programleder, og styrte den digitale Zoom-festivalen sammen med et teknisk team.
Tilbakemeldingene er klare: Fest er best – fysisk! Mange var glade for det digitale opplegget, men samtidig gav de uttrykk for skuffelse over at de ikke kunne møtes som tidligere. Å kommunisere på tegnspråk via skjerm er utfordrende, og det er vanskelig å få til god samhandling når man ser alle vennene sine i en liten boks på storskjermen. Noen fikk likevel slått av en prat, og andre fokuserte mest på å være sammen med de som deltok på festivalen fra samme lokasjon.
