Tegnspråkopplæringstilbudet «Se mitt språk» ved Signo skole- og kompetansesenter har blitt erstattet med et digitalt alternativ i koronatiden.
Kursdeltakerne er delt i mindre grupper, som del av tilrettelegginger for skjerm. Undervisningen inneholder både individuelle oppgaver og gruppesamtaler. Foto: Anette Sæstad
Tekst: Anette Sæstad og Elisabeth Moe
Under pandemien har ikke kursaktiviteten i Signo gått som planlagt. Likevel har Signo kompetansesenter nå holdt «Se mitt språk» gående i tre måneder til foreldregruppen – og det skjer digitalt.
Opplæringstilbudet «Se mitt språk» gis til foresatte og søsken til barn som har hørselshemming i kombinasjon med ulike funksjonsnedsettelser, kombinerte sansetap eller døvblindhet. Vanligvis reiser familiene sammen til kompetansesenteret i Andebu, og de med lang reisevei bor der under kursukene. Det gir familiene tilgang til en sosial arena også på fritiden, der tegnspråklig kommunikasjon er naturlig. Å få bli kjent med andre familier med de samme behovene for tilrettelegging oppleves som svært viktig for mange.
Cecilie Horgen, leder for kurs- og utviklingsavdelingen ved Signo skole- og kompetansesenter, forteller at overgangen fra kurs med fysisk tilstedeværelse til digital plattform har gått over all forventning.
– Et skifte av medium endrer helt klart forutsetningene, og måten vi må legge opp undervisningen på, sier Cecilie Horgen, leder for kurs- og utviklingsavdelingen. Foto: Anette Sæstad
Selv om familiene ikke mister tilbudet sitt, har mange kursuker blitt utsatt igjen og igjen.
– Det er viktig med kontinuitet i opplæringen. I tillegg er det helt essensielt at de foresatte hele tiden ligger foran barnet sitt i tegnspråkutviklingen, sier Horgen.
– Når man skal overføre et fysisk tegnspråkkurs til et digitalt format må man tenke annerledes både på struktur, metoder og innhold. Gjennom skjerm mister vi mange naturlige referanser i kommunikasjonen, som for eksempel naturlig kroppsspråk, forteller Horgen.
– I et kurs med fysisk tilstedeværelse henter du impulser og informasjon fra andre personer og hele rommet. I en digital kurssituasjon blir disse impulsene begrenset.
Digital undervisning krever mer konsentrert fokus og tar mye energi. Undervisningsdagene er derfor lagt opp med kortere økter og hyppigere pauser enn på et fysisk kurs. Siden hvert kurs går over fem dager, er det også svært viktig å skape variasjon for å unngå skjermtretthet.
Horgen forteller at de har bygd opp kursukene med et variert innhold der det veksles mellom samtaletid, forelesninger, gruppeoppgaver og individuelle oppgaver.
– I tillegg er foreldrene delt inn i mindre grupper med kun 3 til 4 deltakere når de gjennomfører direkte undervisning eller samtaler.
Dette er fordi tegnspråk via skjerm kan være utfordrende med mange personer og bilderuter samtidig. Det blir fort litt sånn: «Hvem snakker du til nå?» Plutselig havner hender og språk utenfor bildet, og da må skjermene rettes på. Det hjelper at undervisningen er brutt ned til maks fire personer i gruppen.
– Det er veldig håndterlig.
Horgen snakker også om at turtakingsmønsteret blir påvirket fordi man ikke får øyekontakt på samme måte som ved fysisk nærvær.
– Jo færre i skjermbildet, jo enklere. Fordi blikkontakt er en vesentlig faktor i tegnspråk, må man henvende seg til personer via navn, rekke opp hånda og snakke en om gangen.
Etter at dagens undervisning er i boks, er det tilbake til skjermene for tegnspråkkonsulentene i kurs- og utviklingsavdelingen. Hva var dagens erfaringer, og er det noe vi kan gjøre på en annen eller enda bedre måte i morgen? Foto: Anette Sæstad
En gevinst ved å kjøre «Se mitt språk» i digital form er opprettelsen av videobasert oppgaveinnlevering. Lærerne får muligheten til å se på opptak og virkelig studere språket til deltakerne på en systematisk måte. Progresjonen blir tydeligere. Lærerne kan gi konsise tilbakemeldinger på hva den enkelte behersker, eller hva det skal jobbes videre med.
Et av foreldreparene som setter stor pris på «Se mitt språk» i digital innpakning, er Marte Bruu Tanum og Kalle Hillfelt. De har vært med i rundt tre år, og i fjor fikk også sønnen deres med hørselsnedsettelse plass og var med for første gang.
– Vi merket jo da vi fikk vært på «Se mitt språk» igjen i september, at det hadde vært lenge siden sist, deler mor og far.
– Sønnen vår hører ganske godt og han har hatt en verbal utvikling det siste året. Det er lett å falle ut litt når han begynner å prate mer og mer, men vi ser hvor viktig det er å fortsatt ha tegn som støttekommunikasjon. Vi ønsker å vedlikeholde det. Å hele tiden ligge i forkant og fylle på med ord og begreper er veldig viktig!
– «Se mitt språk» gjør at vi får tid og rom til å lære og bygge på tegnspråkkompetansen vår, som vi igjen gjør for sønnen vår, utdyper Marte Tanum.
– Storebror har vært med hele veien og lillesøster var også med for første gang i høst. Det blir en familiereise som man kan gjøre sammen.
– Jeg føler det er veldig bra med lærere som er døve, fortsetter Kalle Hillfelt.
Hillfelt forteller at det var litt skummelt første gangen, en slags terskel man måtte over da de skjønte at læreren ikke hørte.
– Man blir kastet inn i et rom med en person som snakker et helt annet språk du selv ikke kan. Men det gikk helt fint! Man bygger også en relasjon med lærerne over tid og gjennom tegnspråket. Det er jo da du presser deg og lærer enda mer utenfor pensum!
Mange kjenner nok på at man blir mer synlig som person i dagens mange møter på skjerm. Når tegnspråk-undervisningen nå foregår digitalt blir kommunikasjonen og kontakten mer direkte, og alle ser seg selv og hverandre i samme skjermbilde hele tiden. I starten er det naturlig at det kan oppleves som litt uvant og skummelt å tørre og prate på tegnspråk, særlig før man har lært så mye.
– Man ser seg selv og sitt eget språk samtidig. Det krever en viss tilvenning. For mange er det også mer utfordrende å oppfatte andres tegnspråk gjennom skjerm, påpeker Horgen.
Her er noen av uttalelsene fra foreldrene under annerledesåret:
– Det har gått (overraskende) bra med digital undervisning.
– Fint å høre andre deltakeres tanker og erfaringer også når vi bare møtes digitalt.
– Fin kombinasjon av samtaler i små grupper og egenoppgaver.
– Det er uvant å se seg selv på video, men da får man i større grad se hva man gjør og hva man kan forbedre seg på.
– Når det ikke var mulig å holde fysisk kurs, synes jeg dere har laget et veldig bra digitalt alternativ.
– I slutten av 2020 satte vi et hårete mål om å starte digital undervisning 1. februar, og det klarte vi. Selv om vi alle gjerne skulle vært samlet som normalt, og vi gleder oss til det er mulig igjen, kjenner vi litt på go’følelsen over det vi får til nå, avslutter lederen for kurs- og utviklingsavdelingen ved Signo skole- og kompetansesenter, Cecilie Horgen.
