Er bestemor egentlig dement?

- Vi trenger hjelp fra dere til å hjelpe vår brukergruppe, sa virksomhetsleder på Signo Konows senter, Kjell Frydenlund-Moldestad til Sykehjemsledersamlingen i Bergen.

Samling for sykehusledere

Kjell Frydenlund-Moldestad hadde et viktig budskap til sine kolleger fra andre sykehjem.

Samlingen ble denne gang arrangert på Landås menighets eldresenter, og hadde ideelle sykehjem fra hele Norge som deltakere. Frydenlund-Moldestad hadde et viktig innlegg i debatten.

Skjuler eller later som om man forstår

- Mange eldre har sansetap i form av svekket hørsel og/eller syn, og har lett for å skjule eller dekke over dette med å late som man forstår. Det er mange ulike årsaker til dette, men man kan ha en redsel for å bli oppfattet som dum/dement eller «tutlete» forteller Frydenlund-Moldestad.

Det er mange myter der ute, fortsatte Frydenlund-Moldestad. Han ramset opp kjente eksempler som: «Hun hører det hun vil høre», «Han ser bedre enn meg», eller «hadde problemet vært så stort, ville vi oppdaget det». Realiteten er at et sansetap er svært alvorlig for den som rammes. Det påvirker det sosiale livet, selvfølelse og egen mobilitet – og ikke minst livskvaliteten. Mange tyr til tilbaketrekning og isolasjon.

Er bestemor egentlig dement?

Trolig er det rundt 270 eldre i Bergensregionen som har behov for tilrettelagt kommunikasjonstilbud. Mange av disse blir i stedet utredet for demens.

Signo Konows senter har kun 21 plasser, og er derfor avhengig av at andre sykehjem klarer å identifisere og tilrettelegge for brukere som har sansetap. Som et eksempel på at det kan være vanskelig for helsepersonale å oppdage sansetap fortalte Frydelund-Moldestad om en døvblind som kunne se en nål som var falt på gulvet. Det er derfor svært viktig at de andre sykehjemmene er klar over dette, og at de kan klare å identifisere de personene som vil ha behov for et slikt tilbud.

Mange av de fremmøtte applauderte Frydenlund-Moldestads viktige innlegg og stilte ekstra spørsmål.

Trenger døve ansatte

Signo Konows senters virksomhetsleder løftet også frem viktigheten av å ha døve ansatte for å kunne skape og vedlikeholde et tegnspråklig miljø.

– Vi ansetter ikke døve for å være snille, men fordi de er viktige fagpersoner som også kan ha morsmålskommunikasjon med våre brukere, sa han.

Forskjellige politiske løsninger

Sykehjemsledersamlingen tok også opp at regjeringen ønsker å satse på ideelle stiftelser, mens realiteten er at flere og flere kommuner ønsker å sørge for eget kommunalt tilbud. Det blir en balansegang nå fremover, spesielt når det er ventet at antall personer som trenger et eldreomsorgstilbud kommer til å øke i fremtiden.

Utfordrer på frivillighet

Hovedorganisasjonen Virke, som står som arrangør av samlingen ønsket å utfordre deltakerne på frivillighet i ideelle stiftelser. Hvordan dette kan supplere, men ikke erstatte, omsorgen som gis?

Et eksempel her var Bergen Røde Kors sitt sykehjem i Sandviken som har 70 frivillige som bidrar med 3400 timer med frivillighet hvert år. De hjelper til med å arrangere kulturtilbud, er besøksvenner og bidrar med våketjenesten, et tilbud til mennesker i sin siste livsfase, hvor man ofte har behov for en hånd å holde i.

Stiftelsen Signo er engasjert i mange ulike fora og nettverksgrupper. Vi deltar for å lære mer om andre og for å dele våre erfaringer. Kanskje vi nå kan få flere til å tenke på sansetap før det startes demensutredning?

Fra foredraget

Kjell Frydenlund-Moldestad oppfordret til å tenke gjennom nøkkelen til det gode liv.