Hvordan møte migranter med sansetap i utredning og rehabilitering.
Jeg er 25 år og vokste opp med familien min i en fjellandsby i Irak. Det var vanskelig for meg å jobbe ute, spesielt i mørket. Jeg ble fort sliten og var ofte syk og veltet ofte ting i bakken. Da ble foreldrene mine sinte. Det var vanskelig å forstå hva de sa.
For 5 år siden flyktet jeg og onkel til Norge, og jeg begynte etter hvert på norskkurs. Det var vanskelig å høre hva lærerne sa, og jeg hadde vondt i hodet hver dag. Jeg var mye borte fra skolen og tenkte mye på familien min. Jeg klarte ikke å lære norsk! En dame på skolen kontaktet legen min. Han sjekket ørene og øynene mine og sa at jeg trengte høreapparat og briller. Legen min skjønte at det var vanskelig for meg å forstå og at jeg strevde med vonde tanker. Derfor henviste han meg til Signo Conrad Svendsen senter (CSS).
En psykolog og en sykepleier fra CSS kom på besøk hjem til meg. De snakket delvis på tegnspråk og delvis med stemme. Hun ene var døv, nesten som meg. De hadde en tegnspråktolk og en arabisktalende tolk med seg. I tillegg brukte de bilder til å forklare hvordan de kunne hjelpe meg. Vi brukte lang tid for at jeg skulle forstå. Etter hvert tilbød de meg utredning og rehabilitering. Der kunne jeg få hjelp til å sortere tankene mine og forstå mer om sansetapet mitt.
Jeg ble på CSS i 3uker. Jeg snakket med mange forskjellige behandlere og de brukte god tid for at jeg skulle forstå alt. Jeg tok mange ulike tester for å finne ut hva som var vanskelig for meg, slik at jeg kunne få hjelp videre.
Den siste dagen på oppholdet var alle samlet til et felles møte. De fortalte meg at jeg har en sykdom som heter Usher. Det er grunnen til at jeg hører og ser veldig dårlig. I tillegg fant de ut at jeg har diabetes. Det var et sjokk! Jeg skal tilbake til CSS for å lære mer om Usher og diabetes, hvordan jeg setter sprøytene og hvordan jeg kan leve godt med sykdommene.
Tilbake på CSS deltok jeg på klatretur, trente i basseng og i fysiosal. Jeg møtte andre pasienter som trente seg opp etter skade eller som hadde det vanskelig i hverdagen. Alle hadde utfordringer med hørsel og noen med syn i tillegg. Mange var tegnspråklige og noen brukte høreapparat. Andre kommuniserte ved å lage tegn i hendene og på ryggen. Jeg forstår bedre når det brukes tegn og stemme samtidig. Av og til må vi også bruke bilder for at jeg skal forstå.
Jeg møtte to andre som også har Usher. Hun ene jobbet på et sted som var tilrettelagt med tegnspråk. Kanskje jeg også kan jobbe der? På et avsluttende samarbeidsmøte kom vi frem til at jeg skulle få hjelp fra ulike personer i kommunen. De skal også få opplæring fra CSS om hvordan de best kan kommunisere med meg
Etter jeg var på CSS har det skjedd mye bra i livet mitt. Jeg har fått en støttekontakt som snakker arabisk og kan tegnspråk. En dame lærer meg å bruke og vedlikeholde høreapparatet og brillene. Hun sørget også for nye brannvarslere og dørklokke som blinker og vibrerer. Snart skal jeg få en mobilitetsstokk. Jeg får fortsatt hjelp til å velge riktig mat og sette insulinsprøyten. Jeg har begynt på en ny skole hvor alle lærerne snakker tegnspråk. Vi er få elever i klassen, og læreren tar seg god tid til å forklare. To dager i uka har jeg praksis på en tegnspråklig arbeidsplass. Da lærer jeg masse! Om et år skal jeg ta norskprøven og søke jobb. Nå føler jeg meg tryggere enn før.
