Ragnhild Dalheim,
Telefon: Mob: 458 59 403
ragnhild.dalheim@inn.noFra sangfugl og profesjonell musiker, til audiopedagog og rådgiver – nå skal Ragnhild Dalheim forske på stemme.
Ragnhild Dalheim begynte i sin stilling som stipendiat ved Høgskolen i Innlandet 1. oktober 2024. Ved siden av beholder hun en mindre stilling i Signo kompetansesenter og fortsetter å være tett på praksisfeltet. Dalheim skal forske på kommunikasjon og medfødt døvblindhet.
15. november 2024
Tekst og foto: Anette Sæstad
De neste fire årene er det forskning og innovasjon som står i kalenderen til seniorrådgiver Ragnhild Dalheim. I sin doktorgrad skal hun undersøke fenomenet stemme og stemmens rolle (på engelsk: "voicing"), hos personer med medfødt døvblindhet og deres kommunikasjonspartnere.
Foreløpig tittel på PhD-prosjektet er "Voicing with deafblindness" og spiller på dobbeltbetydningen av "voicing" som et fysisk fenomen og retten til å ytre sin mening.
– Lenge før talespråket er stemmen der. Stemmen er fysiologisk medfødt, og det å bruke den til å signalisere skjer ubevisst fra fødsel av, sier Dalheim.
Hvis noen gir deg ordet "stemme" og ber deg komme med det første ordet du tenker på – hva svarer du? Spør du noen rundt deg, vil du med stor sannsynlighet få svar som "snakke", "synge", "rope", "lyd" og kanskje ord som "stemmerett", "instrument" eller "piano". Færre vil nok komme tilbake med ord som "vibrasjon", "berøring", "kroppsspråk" eller "atferd".
Stemme er en fundamental del av det å være menneske og av det som knytter mennesker til hverandre som sosiale vesen.
– De fleste som har en stemme har lite refleksjon rundt hva stemme egentlig er, men ofte noen estetiske kulturelle vurderinger av stemme som de raskt hopper til, påpeker Dalheim.
– Jeg vil søke etter en multisensorisk og multimodal tilnærming.
Dalheim erkjenner at hun tidligere tok stemme og lyd for gitt. Hun skapte masse lyd som sanger og jobbet med å lage og finpusse lyd. Hun lærte mye om lytting, men lite om hva som faktisk skjer på mottakersiden. Aha-opplevelsene kom da hun begynte å studere audiopedagogikk og fikk kunnskap om hvordan lytteorganet faktisk fungerer.
– Jeg begynte å reflektere over hvordan ørene egentlig bare har en liten birolle, mens hjernen er stjernen, deler audiopedagogen.
I sin studie kommer altså ikke Dalheim til å se på stemme som rent fonetiske og auditive fenomener. Det er nettopp stemme i et helhetlig perspektiv hun ønsker å undersøke, blant annet gjennom å se på stemme i forhold til kroppsbevegelse og taktil kommunikasjon hos personer med medfødt døvblindhet. Hun har i sin PhD-søknad foreslått en tverrfaglig studie rundt betydningen og virkningen av stemme som en både fysisk, sosial, kunstnerisk, musikalsk og kommunikativ handling og ressurs.
Hos personer med medfødt døvblindhet, som er i sentrum av Dalheims studie, har det kombinerte sansetapet enten vært gjeldende siden fødselen eller oppstått litt senere, men før tale- eller tegnspråk er etablert.
Døvblindhet er ikke en diagnose. Det er ulike underliggende diagnoser eller tilstander, som er årsaken til døvblindheten, og det heter at man er "identifisert med" døvblindhet. Døvblindhet defineres som en kombinert syns- og hørselsnedsettelse av så alvorlig grad at de nedsatte sansene vanskelig kan kompensere for hverandre. Det gjør døvblindhet til en egen funksjonshemming.
Det er samtidig viktig å nevne at mange personer med døvblindhet har noe restsyn og/eller resthørsel. "Døvblind" betyr altså ikke at det alltid er helt mørkt og helt stille. (Teksten fortsetter under bildet.)
Per 1. januar 2024 var det registrert 117 personer med medfødt døvblindhet og 261 personer med ervervet døvblindhet, totalt 378 personer i Norge. Bildet er fra grunnkurs i døvblindhet ved Signo kompetansesenter.
I forsøk på å kompensere for det kombinerte sansetapet blir taktilsansen (berøringssansen) særlig viktig. Hele kroppen tar inn sanseinntrykk, man må oppfatte og lære gjennom nærsansene, lukt, smak og eventuell syns- og/eller hørselsrest. Kommunikasjon kan i hovedsak bare skje med en person av gangen, og kommunikasjonsformene må tilpasses den enkelte.
Dalheim opplever at når hun prøver å kombinere teori om taktil kommunikasjon og egne erfaringer rundt stemme og musikalsk praksis med personer med medfødt døvblindhet, så leter hun etter riktig terminologi for å forklare konseptene hun ønsker å legge frem. Vi viser til eksempelet og bildet med den røde ballen etter neste avsnitt. Refererer Dalheim til lyd i denne settingen, kan hun bli møtt med svar om at det må være snakk om vibrasjoner og ikke lyd – som om lyd ikke kan være vibrasjoner, og som om lyd ikke er lyd hvis den sanses taktilt.
– Er det risiko for at det nåværende fokuset kanskje ikke i tilstrekkelig grad inkluderer vibrasjonsaspektene til lyd og stemme? Gjenkjenner og støtter vi de rike nyansene av taktil "lyd" som er merkbar? undrer Dalheim. (Teksten fortsetter under bildene.)
Ragnhild Dalheim sammen med en gutt som er identifisert med medfødt døvblindhet. Dalheim slår på pilatesballen, holder en rytme og synger. Gutten sanser vibrasjonene i ballen med hele seg og også gjennom hånden som hviler mot Dalheims hals. Foto: Ragnhild Dalheim (Bildet er hentet fra en video)
I sin PhD-studie kommer Ragnhild Dalheim til å utforske betydningen og virkningen av stemme i et helhetlig perspektiv. – Tilgang til språk er en demokratisk rettighet, og retten til å uttrykke seg fritt er viktig, sier hun. Hver stemme teller.
– Etter mange år i fagfeltet går jeg alltid inn i nye møter med en nysgjerrighet og en stor ydmykhet, forteller Dalheim.
– Selv om jeg har møtt mange med ulike kombinasjoner av sansetap og funksjonsvariasjoner føler jeg fortsatt at jeg lærer noe nytt for hvert barn jeg møter. Ingen er like, og ingen har helt like behov når det kommer til kommunikasjon og tilrettelegging.
Tilstander som medfører døvblindhet, innebærer ofte også andre komplekse forstyrrelser av utvikling både kroppslig og kognitivt. Det betyr at det er vanskelig å studere tilstanden ut fra et generelt eller felles utgangspunkt. Variablene er mange. Det kan bli en av Dalheims utfordringer i studien ettersom hennes selektering av informant(er) vil neppe gi resultater som kan generaliseres på tvers av målgruppen.
– Valget mitt av informanter kan dessuten fort være preget av mange ulike bias eller forforståelser som jeg må være bevisst på og gjøre reflekterte valg rundt.
Mangfoldig målgruppe betyr mangfoldige behov. De siste åtte årene har Dalheim jobbet ved Signo kompetansesenter både innen rådgivning på området døvblindhet og i opplæringssektor.
– Det vi i nettverket rundt kan gjøre er å støtte og legge til rette for de individuelle behovene, samtidig som vi trenger forskning som belyser noe rundt hvilke metoder som finnes og hvilken påvirkning de har på individene som blir "utsatt" for dem.
Det store målet og Dalheims brennende ønske med PhD-studien, er å kunne påvirke praksisfeltet i fremtiden gjennom å skaffe mer kunnskap om et fenomen som allerede finnes.
– Jeg er så uhelbredelig nysgjerrig, og det er så mye innen feltet vårt jeg vet at vi ikke vet. Så mye vi har erfart som vi ikke har forskning eller evidens for. Så mange meninger, sier Dalheim.
Stipendiaten er ikke redd for å lete etter kunnskapshull, tvert imot, målet er å kunne tette noen. Samtidig tør hun også å stille spørsmål ved etablerte sannheter og gå etter i sømmene gamle ideer som vi kanskje/kanskje ikke bør kvitte oss med.
– Vi trenger å vite noe om hva som faktisk er lurt å gjøre, samtidig som vi må være forsiktige med resultatmål som ikke er knyttet til den enkeltes opplevde livskvalitet og trivsel. Kriterier som måler suksess opp mot hvor mange "normale" bokser man kan sjekke ut er blodig urettferdige.
Doktorgradens mål eller sluttresultat er en avhandling. Gjennom hele prosjektperioden får fagmiljøene, tjenestemottakerne og andre som er interesserte, for eksempel andre som skal i gang med et PhD-løp, et vindu inn til prosessen bak avhandlingen. Et mål er å vise frem veien mens hun går og inspirere andre til å ta fatt på forsknings- og innovasjonsarbeid.
– Jeg er opptatt av å gjøre forskning og tyngre faglig stoff mer tilgjengelig og lett å forstå, forteller Dalheim. (Teksten fortsetter under bildet.)
Dalheim brenner for kunnskapsdeling, erfaringsutveksling og nytenking innen fagutvikling og -formidling. Som rådgiver ved Signo kompetansesenter bidrar hun mye inn i ulike fagkurs, webinarer, forelesninger, senterets egen podkast "Sanser og samspill" m.m.
Underveis i studien vil Dalheim kunne by på faglige og praktiske problemstillinger som for eksempel metodevalg, aktuell teknologi, refleksjoner rundt muligheter og avgrensninger og hvordan jobbe med brukermedvirkning i forskning. Og like viktig: Dalheims mer personlige betraktninger og opplevelser på veien til doktorgraden.
I hvilken form og på hvilke måter delingen skal skje får tiden vise – spennende muligheter er oppe til vurdering – men allerede nå kan du slå følge med den ferske forskeren på instagram: @veien_til_doktorgraden. Denne kontoen skal leve sitt beste liv de neste fire år.
Høgskolen i Innlandet, kjent som Universitetet i Innlandet – INN fra 28. november i år, er Dalheims nye arbeidsgiver, og stipendiatstillingen er tilknyttet doktorgradsprogrammet "Innovasjon i tjenesteyting i privat og offentlig sektor (INTOP)".
Med seg på laget har Dalheim også Stiftelsen Signo og Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde – NKDB. Fra rådgiver til forsker, Dalheim kommer til å fortsette som arbeidstaker hos Signo kompetansesenter i en mindre stillingsprosent mens hun jobber med PhD-utdanningen. Signo kompetansesenter er ett av fire regionsentre innunder NKDB og dermed del av spesialisthelsetjenesten i Norge. Dalheim ønsker å være tett koblet på praksisfeltet hele veien, og tanken er at brukermedvirkning skal få plass i studiens utforming fra oppstart.
Er du nysgjerrig på studien eller har innspill? Ta gjerne kontakt med Dalheim:
Telefon: Mob: 458 59 403
ragnhild.dalheim@inn.noInstagram: @veien_til_doktorgraden.