Marianne Haug Nestaas, fagrådgiver
Telefon: Mobil: 938 55 283
marianne.haug.nestaas@signo.noHver for seg og sammen påvirker hørselshemming og Cerebral parese (CP) et barns læring og språkutvikling. Det blir viktig å finne fram til de rette innfallsvinklene som gjør at barnet opplever mestring, god livskvalitet og deltagelse i samfunnet på lik linje med andre – men ut fra egne forutsetninger.
Det er store individuelle variasjoner hos personer med Cerebral parese (CP). Noen kan mangle muskelkontroll i hele kroppen, mens andre har kanskje redusert funksjon i kun en hånd. Graden av CP avhenger av hvilken og hvor stor del av hjernen som er rammet.
Cerebral parese eller CP, er den vanligste årsaken til motorisk funksjonshemming hos barn. I Norge vil 2 av 1000 barn som fødes, ha eller få CP, det innebærer rundt 120 nye tilfeller hvert år.
CP er en skade i den umodne hjernen og en samlebetegnelse for en gruppe tilstander som kjennetegnes ved en forstyrrelse i bevegelse og motorisk funksjon. CP oppstår i perioden fra tidlig fosterliv til to års alder, og det er stor variasjon i skadeomfanget. Hvilket utslag CP gir, kommer an på selve skaden og lokalisasjon i hjernen.
De motoriske forstyrrelsene ledsages ofte av andre symptomer og utfordringer. Mange barn har tilleggsvansker som:
Det finnes flere undergrupper av Cerebral parese og variasjonen i grad av symptomer er stor. Alvorlighetsgraden varierer fra lett nedsatt gang- og håndfunksjon, til store problemer med å bevege seg uten hjelp. De spesifikke undergruppene defineres ved type funksjonsforstyrrelse og hvilke deler av kroppen som er rammet.
Den største undergruppen er spastisk cerebral parese, som gir unormal høy spenning i muskulaturen og gjør at musklene blir stramme og harde. Den kan opptre på begge sider (spastisk bilateral CP), eller kun på én side (spastisk unilateral CP). Kvadriplegi som er spastisitet i begge armer og begge bein inngår i denne gruppen.
Den neste gruppen er dyskinetisk cerebral parese og kjennetegnes ved store variasjoner i muskelspenning og ufrivillige bevegelser.
Den siste gruppen er ataksi som medfører dårlig koordinasjon, balanse og presisjon i bevegelsene.
En del barn har også kognitive vansker, det vil si at evnen til å lære, huske, forstå, planlegge og handle er påvirket. Tilleggsvanskene varierer med type CP og også innenfor samme undergruppe.
Mangelfulle kommunikasjonsmuligheter går ikke bare ut over læring, men også mulighetene for deltagelse og sosial samhandling. Med tanke på faktorer som kan påvirke hørselen, vet vi at det er et nært samarbeid mellom det auditive systemet (hørselssystemet) og det vestibulære systemet (sansesystemet som reagerer på hodets posisjon i forhold til tyngdekraft og forandringer i bevegelsestempo) hos mennesker. Dette kan gi utfordringer hos barn med CP.
Tenkning, oppmerksomhet, hukommelse og læring når man har nedsatt hørsel krever godt tilrettelagte omgivelser. Derfor er det viktig å legge til rette for å styrke muligheten til dialog så tidlig som mulig. Det er i samspill med andre at språket får utvikle seg og at kommunikasjonen blir meningsfull. Det blir viktig å bruke alle situasjoner til kommunikasjon. Barn med CP har ofte mye motorisk trening i løpet av dagen, og da blir det viktig å kommentere og sette ord på (språksette) alt man gjør.
Kreativitet og nysgjerrighet åpner opp for å finne gode kommunikasjonssituasjoner. En viktig faktor i samtalen er tid. Tid for at barnet skal oppfatte hva som sies og tid for barnet til å gi signaler til hender, munn og ansikt om hva som skal formidles.
Det er omgivelsene som må tilpasse seg.
Årsaken til hørselsskader kan være en mangelfull utvikling av hørselsorganet, eller det kan skyldes forhold i hjernen. Ved skade på grunn av oksygenmangel hender det at det kun er hørselsnedsettelse i det høye toneregisteret hos barn med CP. Hørselsskade forekommer også ofte etter hjernebetennelse.
Det er vanlig å skille mellom forbigående og varig hørselstap. Hørselstap kan deles opp i to hovedtyper: mekaniske tap og nevrogene (sensorineurale) tap. Man kan også ha en kombinasjon av disse to.
Ved mekaniske hørselstap hindres overføringen av lyd fra det ytre øret inn til sneglehuset. Den vanligste årsaken til hørselstap hos barn generelt er midlertidige og skyldes rett og slett væske i mellomøret.
Et nevrogent hørselstap skyldes en sykdom eller skade i sneglehuset, hørselsnerven eller sentralnervesystemet. Dette kan ha genetiske årsaker, eller være et resultat av en hodeskade, eksponering overfor høy lyd eller noe annet i omgivelsene. Sensorineuralt hørselstap kan også oppstå i aldringsprosessen.
På www.sansetap.no finnes simuleringer av ulike hørselstap.
For å få kunnskap om verdenen og kunne orientere oss i den, er vi avhengige av informasjonen vi får gjennom sansene våre. Barn med CP og hørselshemming kan ha prosesseringsvansker som omfatter både å motta og bearbeide informasjon. Dette er knyttet opp mot nedsatt funksjon av sanser.
Auditive prosesseringsvansker (APD) er et overordnet begrep for ulike vansker med bearbeiding av hørselsinntrykk. APD gir utfordringer med persepsjon. Persepsjon handler om at sanseinntrykkene må oppfattes og forstås. Vi bombarderes med sansestimuli, men ikke alle stimuli blir oppfattet og ikke alle blir forstått. For barn med CP gjør skaden i barnets hjerne at denne fortolkningsprosessen kan bli utfordrende.
Sansning og persepsjon utvikles i oppveksten. Ved å stimulere og gi varierte sanseinntrykk gir det et puff til sanseintegrasjonen som er en ubevisst hjerneprosess som organiserer informasjon fra alle sansene slik at det dannes et fundament for både faglig og sosial atferd.
De ulike sansene som samarbeider er smak, lukt, syn, hørsel, berøring, bevegelse, muskelaktivitet, tyngdekraftfornemmelse og kroppsposisjon. Med sansene mottar vi fysisk informasjon fra omverdenen (som lys- og lydbølger) som oversettes til nerveimpulser i sanseorganene. Syn og hørsel er våre viktigste sanser, men alle sanser gir oss verdifull informasjon.
Selv om mange med CP ikke har så store utfordringer, er det heller ikke uvanlig at et barn ikke bare har én tilleggsvanske, men flere. Eksempelvis har barn med vansker knyttet til spising ofte også talevansker; og jo mer alvorlige de grovmotoriske vanskene et barn har, jo mer sannsynlig er det at et barn har både spise- og talevansker.
Det er også funnet en høy samvariasjon mellom alvorlighetsgraden av de motoriske vanskene og forekomsten av alvorlige synsvansker, epilepsi og alvorlige kognitive vansker. Fordi skadeomfanget hos den enkelte med CP er så variabelt, blir det ekstra viktig å tilpasse kommunikasjon og undervisningsopplegg individuelt.
Språk er ofte av de funksjoner som er best bevart hos barn med CP. De er imidlertid i en risikogruppe for å ha svært utydelig eller manglende tale som følge av sine motoriske vansker, og vil ha behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Det gjelder å finne de innfallsvinkler og redskap som kan være til støtte og utvikling. Det finnes mange gode kommunikasjonsverktøy som kan være en støtte både for det impressive og ekspressive språket. Noen barn har også behov for ASK for å forstå det som formidles, fordi de har kognitive utfordringer av et omfang som gjør forståelsen for det talte ord utfordrende.
For de aller fleste med sterkt nedsatt hørsel og døve, er tegnspråk det eneste språket de har mulighet til å lære spontant. De språklige områdene i hjernen utvikler seg på samme måte som hos andre barn som lærer talespråket. Talespråk og tegnspråk er to fullverdige og funksjonelle språk.
Bruk av tegn hjelper på språkforståelsen og er et viktig element i det å utvikle språket. Ved å bruke tegn som støtte til talen (NMT), hjelper det barnet til bedre å huske det det har hørt. Barn med CP kan ha utfordringer med ekspressivt tegnspråk ettersom koordinering av hånden kan være påvirket. Gode og alternative hjelpemidler, som konkreter, bilder/ piktogrammer og/eller peke- og snakketavler/-bøker som enten øyestyres eller styres ved berøring, er viktige støtter i kommunikasjonen.
Godt tilrettelagte opplæringsarenaer vil gi hver enkelt det best mulige utgangspunkt, og vi jobber for at hvert enkelt barn skal få mulighet til å realisere sitt utviklings- og læringspotensial. Det er viktig å tenke at det ikke skal tilrettelegges for enten hørselshemming eller CP, men at kombinasjonen av de to har behov for en egen tilnærming og tilrettelegging. Vi bruker en undrende og utforskende tilnærming, og vi baserer arbeidet på etablert forskning og god praksis. Slik vil vi sammen finne ut av hvordan personene rundt eleven kan virke for at barnets potensial kan realiseres. Vær alltid nysgjerrig på hvordan det enkelte barnet lærer!
Det kreves fagpersoner som kan vurdere behovet for kompetanse og språkform i samarbeid med foresatte og fagfolk i den enkeltes nettverk. Vi i Signo kompetansesenter gir landsdekkende rådgivningstjenester i opplæringssektor. Det vil si tjenester til barnehager, skoler og andre utdanningsinstitusjoner som jobber med barn og unge med hørselshemming i kombinasjon med ulike funksjonsnedsettelser. Disse tjenestene er knyttet til spesialpedagogisk utredning og tilrettelegging. Vi gir også tjenester innen spesialisthelsetjenesten til personer med døvblindhet/kombinert syns- og hørselsnedsettelse, deres nærpersoner og nettverk. Disse tjenestene er regionale, og Signo kompetansesenter er ett av fire regionsentre innunder Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde.
Telefon: Mobil: 938 55 283
marianne.haug.nestaas@signo.no